Amerikansk litteratur ble lenge ansett som provinsiell og primitiv av snobbete europeiske litteratureksperter. Hvordan kunne et land befolket av cowboyer og indianere produsere stor litteratur? Rester av denne holdningen finnes fortsatt i visse europeiske kretser (ikke minst blant medlemmene av den svenske Nobel-komiteen), men det blir vanskeligere og vanskeligere å forsvare en slik kategorisk avvisning.1800-tallets Amerika ga oss således klassikere som Herman Melvilles «Moby Dick», Harriet Beecher Stowes «Onkel Toms hytte», Edgar Allen Poes gotiske fortellinger og Nathaniel Hawthornes mesterverk «The Scarlet Letter.» Blant poeter finner man samtidig størrelser som Emerson, Walt Whitman og Emily Dickinson, hvis verker alle tåler sammenligning med Europas fremste diktere i samme periode.På 1900-tallet eksploderte formelig den amerikanske litteraturscenen i et veldig utbrudd av kreativitet. Den realistiske, samfunnskritiske romanen fikk et nytt løft gjennom verker som «An American Tragedy» av Theodore Dreiser og «Main Street» av Lewis Sinclair. Mer eksplisitt politisk litteratur ble forfattet av radikaleren John dos Passos, hvis USA-trilogi er et av de absolutte høydepunkter i nyere amerikansk litteratur. Og da har vi ennå ikke nevnt de store mellomkrigstidsforfatterne Hemingway, Faulkner, Fitzgerald og Fante.Også dagens amerikanske litterære landskap byr på mye fantastisk lesning. Phillip Roths mesterlige skildringer av livet i de jødiske bydelene i New York og Jersey er glitrende, med «Portnoy’s Complaint» som et høydepunkt. En annen udiskutabel storhet er Don DeLillo, hvis «Underworld» innehar en ruvende plass i USAs litterære kanon. Det er med andre ord ingen mangel på gode alternativer hvis man vil fordype seg i USAs rike, varierte litteraturhistorie.