Barry Greenstein er en Amerikas mest respekterte profesjonelle pokerspillere. Han har vunnet en rekke store turneringer, inkludert tre i World Series of Poker og to i World Poker Tour. Greenstein donerer sitt overskudd fra turneringsgevinster til veldedige organisasjoner, først og fremst til organisasjoner som jobber med barn. Dette har ført til at han går under kallenavnet «the Robin Hood of poker». I 2005 ga han ut boka Ace on the River. I 2011 ble han innlemmet i Poker Hall of Fame.
Da Ace on the River kom ut i 2005, skapte boken noen kontroverser. Mason Malmuth roste boken opp i skyene, mens andre var mer kritiske, og påpekte at den inneholder for mange bilder og for lite tekst. Barry Greenstein fra PokerStars hadde rukket å bli en anerkjent spiller da en kollega, Doyle Brunson, ba ham om å skrive et kapittel i sin bok Super System 2. Som Barry selv sier i boken: «Jeg fortalte ham at jeg kunne skrive om hvordan man tjener penger på poker, som jeg følte ville være et godt supplement til det tekniske materialet i boka. Doyle ønsket rundt 20 sider, men manuskriptet mitt eskalerte til over hundre». Ace on the River er faktisk resultatet av den artikkelen.
Spilte seg inn på Bellagio
Boken starter sterkt. Greenstein forteller oss om sin personlige historie, og om hvordan han begynte å spille poker og senere utviklet seg til å bli profesjonell pokerspiller. Han sprengte hele tiden nye grenser, og han ga seg ikke før han satt rundt bordet ved de største turneringene hos det fantastiske hotellet Bellagio i Las Vegas. Han beskriver også litt av tiden i programvareselskapet Symantec, og hvordan lønnen her var en viktig bidragsyter til å finansiere hans første pokerturneringer. Han innrømmer at han var blakk flere ganger, og at han hadde svært dårlige vaner når det kom til utgifter. En gang tapte han 1,5 millioner dollar ved å spille Chinese poker med Ted Forrest.
Gir mye til veldedighet
Barry Greenstein gir ikke leseren noen intellektuelle eller filosofiske grunner til at han spiller poker. Her er det bare én ting som gjelder, og det er å tjene mest mulig penger. Selv om han liker å bruke penger, gir han også mye av gevinstene til veldedighet. Han ønsker å hjelpe mennesker i nød og gi noe tilbake til samfunnet. De to første delene av boken har titlene The Poker World og Philosophy. I disse delene snakker Greenstein om en rekke emner, kanskje også noen emner du aldri har sett på trykk før. De er humoristiske beskrivelser, men faktisk er noe av informasjonen svært interessant. Han gir en liste over hva som skiller en tapende og en vinnende pokerspiller. Her går han så detaljert til verks at han beskriver hvordan hjernen fungerer og hvilke stoffer i kroppen som er med på at man tar gode eller dårlige avgjørelser. Disse kapitlene er korte, vanligvis mellom to og fire sider.
Advanced Play
Den tredje delen av boken har tittelen Advanced Play, og er det den desidert beste delen av utgivelsen. Her viser Greenstein frem ulike hender fra turneringer han selv har spilt. Han diskuterer også hvilke valg man står overfor, og hva han kunne ha gjort annerledes. Dette er svært lærerikt, og er virkelig noe man må ta med seg som leser av boken og når det gjelder eget spill. Likevel vil nok ikke boken hjelpe med å lære et bestemt pokerspill, men ved å studere de åtte eksemplene han gir i kapitelet Tournaments, får man likevel god innsikt, og kanskje vil du endre spillet ditt betraktelig etter å ha lest disse sidene. Hvis man vil bli en god pokerspiller, er det også viktig med aktiv trening, slik at man holder ved like og utvikler kunnskapen man har.
Konklusjon
Ace on the River er en av de beste pokerbøkene som noen gang er gitt ut. Boken er underholdende, godt skrevet, og det gjelder både delene som er selvbiografiske, men også detaljene om selve spillet. Det blir lagt stor vekt på at poker er et psykologisk spill, noe som aldri må undervurderes. Boken har forøvrig en utmerket layout, og inneholder cirka 200 bilder.
