1800-tallet var et århundre preget av store omveltninger på nær sagt alle områer. Den industrielle revolusjon skapte nye samfunnsklasser og fortrengte eller ødela andre, mens kampen for demokrati, kvinnens frigjøring og en mer rettferdig fordeling av materielle goder skapte et opphisset politisk klima.

dickensMange av århundrets store forfattere var naturlig nok svært opptatt av denne utviklingen. Charles Dickens satte seg fore å beskrive et England i rivende utvikling, og unnlot heller ikke å fokusere på industrialiseringens skyggesider. Hvem kan vel glemme stakkars Oliver Twist? Russiske forfattere som Turgenjev og Tolstoj beskrev på sin side den russiske overklassens ørkesløse liv og den begynnende motstanden mot adelens kvelertak på Russland. I Amerika ga det såkalte rasespørsmålet samtidig næring til store romaner som Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe og mange av Mark Twains mest berømte historier.

Et annet tema som opptok mange forfattere på 1800-tallet var spørsmålet om kvinnens frigjøring. Henrik Ibsen (Et dukkehjem), Gustave Flaubert (Madame Bovary) og Thomas Hardy (i flere romaner) beskrev alle kvinner som fortvilet kjempet mot samfunnets fordommer og sneversynthet.

Atter andre vendte blikket bort fra den kaotiske samtiden, og hentet trøst og inspirasjon fra det gamle Europa. De historiske romanene til Walter Scott var således umåelig populæe i hele Vesten, mens franske forfattere som Stendhal, Hugo og Chateaubriand alle forfattet storslagne historiske epos. Romantiske poeter som Wordsworth, Schiller og Blake hentet likeledes inspirasjon fra det førindustrielle Europas skjønnhet, fra en tid da verken fabrikker eller jernbaner hadde rukket å rasere naturen.